Diabetes og høyt blodsukker: symptomer og smarte valg
Høyt blodsukker og diabetes: årsaker, tegn og tiltak
Økt blodglukose betyr dersom konsentrasjonen glukose inne i blodet ligger høyere enn organismen vanligvis tåler godt av. Dette omtales som høyt blodsukker og er spesielt viktig blant mennesker med diabetes type 2.
Sukker i blodet er en viktig kraftkilde i kroppens celler. For at glukosen skal komme fra blodet og inn i cellene, trenger du signalstoffet insulin. Ved type 1-diabetes danner kroppen nesten ikke insulin. Når man har diabetes here type 2 virker insulinet ofte mindre effektivt, og bukspyttkjertelen makter ikke alltid å lage nok hormon.
Hva skjer når blodsukkeret blir høyt?
Forhøyet sukkernivå oppstår dersom organismen ikke klarer å utnytter sukker godt nok. Det kan noen ganger komme på grunn av at det har for lite insulin, fordi insulinet har svak effekt, og når behovet etter blodsukkerregulering blir større.
Én poeng er på at hyperglykemi ofte ikke føles umiddelbart. Flere kan leve sammen med ustabile verdier uten plager. Av den grunn er måling sentral, ikke minst hos de som allerede har diabetes.
Glukosenivået varierer av karbohydrater, aktivitet, søvn, belastning, feber, insulin og kroppslige endringer. Det viser at man kan ha høyt blodsukker til og med når du jobber å følge rådene fornuftig.
Vanlige symptomer på høyt blodsukker
Tegnene på forhøyet blodsukker pleier å utvikle seg langsomt. Noen merker nesten ingenting, samtidig som andre får merkbare forandringer. Det kan særlig føre til at tilstanden forstås først etter en stund.
Når høyt blodsukker varer over tid, kan symptomene oppleves mer alvorlige. I veldig høye målinger vil det kunne oppstå tung pust. Disse plagene kan være farlige situasjoner, derfor bør man kontakte akutt hjelp umiddelbart.
Hvorfor blir blodsukkeret høyt?
Forklaringene til forhøyet blodsukker kan være ulike faktorer. For personer som har diabetes er forholdet mellom måltider, medisiner, bevegelse og organismens behov bli avgjørende.
Når kroppen har infeksjon skiller organismen vanligvis mer signalstoffer. Slike reaksjonene vil kunne føre til at øker, selv om man inntar mindre. Derfor blir dager med feber særlig viktige hos mennesker som har diabetes.
Forskjell på type 1 og type 2 ved høyt blodsukker
Sukkersyke kjennetegnes av at glukosenivået blir for høyt fordi insulin ikke strekker til. Samtidig finnes det forskjeller på type 1 samt diabetes type 2.
Ved type 1-diabetes lager bukspyttkjertelen ikke nok eget insulin. Da må insulinbehandling brukes utenfra. Dersom dosen er utilstrekkelig, kan blodsukkeret øke farlig mye. I mangel på insulineffekt kan danne ketoner, som kan føre til syreforgiftning, en mulig livstruende situasjon.
Hos personer med type 2-diabetes er årsaken vanligvis nedsatt insulineffekt. Det innebærer at kroppen hormonet ikke virker som det skal. Etter hvert vil bukspyttkjertelen i tillegg produsere for lite hormon. Dermed kan blodsukkeret holde seg ustabilt, spesielt etter karbohydratrik mat.
Når bør du måle blodsukkeret?
Egenmåling med glukose er et nyttig redskap for mennesker som har diabetes. Når man bør måle kommer an på medisiner, samt bør avtales sammen med behandler.
Kontroll kan være spesielt viktig dersom man føler tørste, dersom man er syk, etter justeringer i insulin, og hvis man føler at holder seg høyt.
For flere blir langtidsblodsukker i tillegg en sentral måling av kontrollen. Denne målingen gir bilde av i grove trekk hvor stabilt blodsukkeret har i en lengre periode. Målingen tar ikke over for aldri daglig egenmåling for personer som trenger det, samtidig vil den kunne skape nyttig retning.
Praktiske råd når blodsukkeret stiger
Hvilke tiltak du bør velge når hyperglykemi avhenger av måling og hvor nivået ligger. Derfor bør individuelle råd gjennomgås sammen med lege.
Bevegelse kan hjelpe med jevnere glukosekontroll, samtidig er viktig å i hvilke situasjoner aktivitet ikke lurt. Hvis du får høye ketoner, og har tung pust, skal man søke medisinsk hjelp.
Mat og livsstil ved høyt blodsukker
Matvaner har en betydning for diabetesbehandlingen. Dette dreier seg ikke om å kutte alt sukker, men om kvalitet. Flere har fordel med regelmessige spisetider, grønnsaker, magert kjøtt og umettede fettkilder.
Stivelse øker glukosenivået tydeligst. Men kan mengde karbohydrat ha mye. Mindre bearbeidede råvarer kan gi ofte langsommere stigning sammenlignet med næringsfattige snacks. Usøtet drikke kan være et godt valg når munntørrheten kommer.
Livsstil dreier seg i tillegg rundt søvn. For lite søvn samt mye belastning vil kunne gjøre at blir mer ustabilt. Små endringer som bedre måltidsrytme kan gi mer forutsigbar kontroll på sikt.
Tegn som krever rask hjelp
Forhøyet blodsukker bør tas riktig, spesielt når det blir svært høyt og kommer med alvorlige symptomer. Personer med diabetesdiagnose bør følge sin avtalt sykedagsplan for ketoner.
Dette kan være bedre å heller spørre lege før situasjonen forverres enn å unødvendig lenge. Særlig hos sykdom og feber kan for lite insulineffekt forverres alvorlig.
Gode rutiner for stabilt blodsukker
Å forebygge dreier seg om å skape systemer som gjør at blodsukkeret holder seg lettere å forstå. Det kan være gjerne enkle handlinger brukt over tid som sammen gir best nytte.
Poenget bør være ikke perfeksjon, men mer stabil forståelse. Alle vil kunne få forhøyede verdier av og til. Det viktigste handler om å vite hvilke tiltak man bør gjøre, når man skal måle på nytt, og i hvilke situasjoner du bør søke lege.
Slik tar du høyt blodsukker på alvor
Økt blodglukose kan være hyppig ved diabetes type 1, og tilstanden bør følges opp. Typiske symptomer kan være tørste, samtidig kan noen ha ingen tydelige symptomer. Av den grunn er kontroll nyttig.
De beste grepene handler vanligvis om å medisinene, drikke tilstrekkelig vann, spise fornuftig, holde seg i bevegelse, kontrollere blodsukkeret samt snakke med lege når verdiene ikke blir tryggere. Ved alvorlige tegn slik som tung pust, bør du kontakte rask profesjonell vurdering.
Ved hjelp av kunnskap vil mange kunne høyt blodsukker håndteres bedre. Det gir mer stabil hverdag og vil kunne redusere sannsynligheten for senere problemer i fremtiden.